Tiden flyr! Akkurat nå er første trimester på sine siste dager og det har vært mye prøver og innleveringer. Jeg står i snitt - hvilket jeg trodde var lite sannsynlig da jeg ble tatt på senga med noen kjipe strykkarakterer de første ukene, men hardt arbeid lønner seg og nå er livet ganske ålreit.
Som mange vet ble Frankrike rammet av terrorisme for to uker siden. Jeg kan ikke forestille meg at slike hendelser finner sted når det er så uvirkelig og langt fra min egen hverdag. Likevel skjedde det i kvartalet hvor jeg bodde på hotell tre uker før angrepet. På skolen og i Bayeux har det vært en rekke markeringer samtidig som at det franske flagget har hatt en tendens til å flagre litt ekstra i vinden. Franskmenn har en så sterk historie og setter verdiene sine ekstremt høyt. Det gjør meg veldig imponert og stolt!
Hint, hint, hint. Hint. hint. hint.
På skolen for tiden driver vi med sirkus som er en STOR (? haha) idrett i Frankrike. Jeg stiller dere spørsmålet, finnes det overhodet i Norge? Jeg har ihvertfall lært meg å sjonglere!!
Helgene derimot har vært proppet opp med program! For to uker siden mottok vertsfamilien min en utvekslingselev fra England som bodde her en ukes tid. For at hun skulle smake på mest mulig fransk kultur som overhodet mulig på en uke, så ble det liten tid til å gjøre noe annet enn å la den franske barten vokse og plassere baguetten på plass under armen.
Forrige helg kunne jeg sette hjemlengselen min på vent - min helt egen pappa var på besøk!!
I forbindelse med en jobbreise svippet han innom Bayeux, og det var helt utrolig deilig å se han igjen. Av en eller annen grunn fikser mammaer og papper alt, og mine problemer forsvant bokstavelig talt denne helgen! Aldri før har jeg vært så lenge borte fra foreldrene mine, så jeg setter utrolig stor pris på den lille tiden vi har sammen nå. Jeg elsker dere begge to <3 <3
Nå har høsten kommet til Normandie og vi har hatt noen kalde uker med masse regn og vind!
Som mange vet ble Frankrike rammet av terrorisme for to uker siden. Jeg kan ikke forestille meg at slike hendelser finner sted når det er så uvirkelig og langt fra min egen hverdag. Likevel skjedde det i kvartalet hvor jeg bodde på hotell tre uker før angrepet. På skolen og i Bayeux har det vært en rekke markeringer samtidig som at det franske flagget har hatt en tendens til å flagre litt ekstra i vinden. Franskmenn har en så sterk historie og setter verdiene sine ekstremt høyt. Det gjør meg veldig imponert og stolt!
Hverdagen går likevel videre. Ukedagene her nede er blitt til en veldig stor rutine. Vi står opp, spiser frokost, er på skolen til klokken seks, trener, spiser middag på internatet, drar på obligatorisk lekselesning til klokken ti, før det blir tid til litt mobil-titting og snakking med dere der hjemme. Så legger man seg. Jeg kan si såpass som at jeg aldri før har hatt en "HVERDAG" som matcher definisjonen hverdag som jeg har nå.
Vi elsker kantinemat
Men det er jo selvsagt MANGE lyspunkt og hver dag er ikke som den forrige. Ikke minst merker jeg at fransken ruller mer og mer. Hvilket er AMAZING! I tillegg fikk jeg like etter høstferien en pakke fra mamma og Malin - noe som var verdens fineste øyeblikk i denne perioden. Pakken jeg fikk hjemmefra ble sendt til adressen :
Place de la Lombarderie
Lycée Alain Chartier
La Section Norvégienne
14400
BAYEUX
FRANCE
På skolen for tiden driver vi med sirkus som er en STOR (? haha) idrett i Frankrike. Jeg stiller dere spørsmålet, finnes det overhodet i Norge? Jeg har ihvertfall lært meg å sjonglere!!
Er dere klar over hvor tungt det faktisk er å være nederst - imidten?
Vi smiler hverdagen bra
Vi dro til Mont St. Michel!
.. Og d-dagsstrendene
Når jeg har behov for å tenke løper jeg meg ofte turer i nærområdet med feelgood musikk på full guffe på øra, I tillegg er kuer blitt mine beste venner som lytter til mine problemer. Hahah, tulla. Jeg liker å skremme dem.
I forbindelse med en jobbreise svippet han innom Bayeux, og det var helt utrolig deilig å se han igjen. Av en eller annen grunn fikser mammaer og papper alt, og mine problemer forsvant bokstavelig talt denne helgen! Aldri før har jeg vært så lenge borte fra foreldrene mine, så jeg setter utrolig stor pris på den lille tiden vi har sammen nå. Jeg elsker dere begge to <3 <3
Selfie i Bayeux-katedralen
Fransk konditori var en selvfølge.
Vi svippet innom den amerikanske kirkegården til d-dagen. Den er ALTFOR stor..
Det er så rart å tenke at en så fæl hendelse har skjedd på et så fredfullt og vakkert sted som dette.
Fine pappaen min <3
Og selvom hjemlengselen tar av litt av og til, og jeg har frustrerende tider med fransken og det er en ny kultur å vende seg til, så har jeg det helt fantastisk her nede! Det skal jeg aldri glemme!! Jeg angrer ikke i det hele tatt, tvert i mot, jeg er så utrolig glad for at jeg er her nede!
Fredag denne helgen var det pepperkakebaking med alle de norske jentene i Bayeux. Åå, pepperkaker, gløgg, norsk musikk, fine julelys og masse norske mennesker samlet. Hjemlengselen er satt på spissen og nå skal det jaggu meg bli godt å komme hjem til jul!! Lørdag var det heldagsøvelse til Lucia-konserten som vi norske her nede arrangerer. Vi skal synge masse norske julesanger, danse norske polkadanser og servere norsk mat samt kultur til lærere, venner og vertsfamilier! Jeg gleder med enormt mye, men må innrømme at å synge 4-stemt deilig er jorden.. er å sette lista litt for høyt. Heldigvis synger vi rent, fint og flott :))
Resten av helgen har jeg chillet med lekser, trening og himmelsk mat hos fineste vertsen min <3
Nå skal jeg prøve å være flink til å oppdatere litt hyppigere! Håper alle har det kjempefint i Norge<3
Masse klemmer fraHelene