What? Har det gått tre uker allerede? Så utrolig mye har skjedd på tre knappe uker. På en måte føles det som om tiden har gått superfort, men samtidig ikke. Og nå er det bare 3 måneder til jul. What? Hverdagen har slått inn på alle oss norske seconder, og det er veldig forskjellig fra person til person hvordan vi reagerer på det.
Av og til kan alvoret plutselig gå inn over meg over at jeg ikke kan gi mamma en ordentlig stor klem, leke med lillebroren min, ta selfier med pappaen min og krangle med søsteren min for å etterpå se askepott-filmen vår for hundrede gang. Eller at jeg hele tiden tok det forgjeves å kunne forstå alt som foregår overalt og den herlige norske standaren på alt som finnes av mennesker og ting. Jeg har stusset meg veldig over at livet går videre der hjemme uten meg. Det er nemlig litt rart - å vende seg til et nytt sted, men ikke minst en ny hverdag. For mange steder har jeg vært uten alle og alt der hjemme, men aldri en hverdag. - og det er rart, skummelt, skittent, hardt men også helt fantastisk.
Av og til kan alvoret plutselig gå inn over meg over at jeg ikke kan gi mamma en ordentlig stor klem, leke med lillebroren min, ta selfier med pappaen min og krangle med søsteren min for å etterpå se askepott-filmen vår for hundrede gang. Eller at jeg hele tiden tok det forgjeves å kunne forstå alt som foregår overalt og den herlige norske standaren på alt som finnes av mennesker og ting. Jeg har stusset meg veldig over at livet går videre der hjemme uten meg. Det er nemlig litt rart - å vende seg til et nytt sted, men ikke minst en ny hverdag. For mange steder har jeg vært uten alle og alt der hjemme, men aldri en hverdag. - og det er rart, skummelt, skittent, hardt men også helt fantastisk.
Min komfortsone blir satt helt ut på spissen og hver dag kommer det nye utfordringer som man må prøve å løse. Og jeg syntes det er ganske ålreit, egentlig. Selv om det er tøft, så har jeg det veldig bra med meg selv og i selskap med alle de andre flotte menneskene her nede.
Ukas kultursjokk: sportyness. Ettersom at Frankrike gjør det bra i utallige idretter på verdensbasis så har vel veldig mange(i hvertfall jeg) lett for å tenke at Frankrike burde vært mer sporty enn Norge som gjør det mindre bra. Tro om igjen. I gymmen troner vi norske jentene på toppen av alle jentene i klassen i løping og noen av oss tar pallplass på hele klasselista selv om ingen av oss er Bjørgen, Johaug eller Bovim. Joda, jeg er ;))
Jeg hadde en plan om å gjøre dette blogginnlegget fort unnagjort siden jeg har altfor mye lekser akkurat nå som venter på meg. Derfor blir det bilder som beskriver uka:
Ukas kultursjokk: sportyness. Ettersom at Frankrike gjør det bra i utallige idretter på verdensbasis så har vel veldig mange(i hvertfall jeg) lett for å tenke at Frankrike burde vært mer sporty enn Norge som gjør det mindre bra. Tro om igjen. I gymmen troner vi norske jentene på toppen av alle jentene i klassen i løping og noen av oss tar pallplass på hele klasselista selv om ingen av oss er Bjørgen, Johaug eller Bovim. Joda, jeg er ;))
Jeg hadde en plan om å gjøre dette blogginnlegget fort unnagjort siden jeg har altfor mye lekser akkurat nå som venter på meg. Derfor blir det bilder som beskriver uka:
Roomies <3
Flinke, hardtarbeidende Bayeuxjenter minus Ingvild som sluknet og Martine på telefonen
Bayeux gater + miss Basse-Normandie reklame. Vurderte å melde meg på, men jeg er uheldigvis ikke innfødt.
Se hva norskseksjonen i Bayeux har abonnement på!!
Vanlige fransktimer i Norge innebærer ofte rollespill m type spørre om veien, bestille mat, togbilletter etc. Siden vi bor i Frankrike blir fransktimene satt ut i virkelighet og tirsdag delte vi oss i to og snakket med diverse fremmede franskmenn på gata. Jeg og Marte benyttet sjansen til litt sightseeing i egen by. Her med Katedralen i Bayeux.
AKKURAT som på bilder jeg så før jeg kom hit
En bit av skolen.
Meg og Isabella etter Håndballdag onsdag.
De spreke norvégiennes
Nei, back to work, trening og deilig fransk grammatikk. au revoir!
masse bisous og sånt kliss fraHelene
